Bakdelen med å stå opp så tidlig er at solen ikke har fått skikkelig tak, så duggfall må ristes av teltet.

Teltristing.

Vi har med det store ekspedisjonsteltet mitt. Vi har spart på vekt på alt mulig. Det går i dunposer og lett mat og lett underlag. Blant annet har vi ikke med kaffekjel, men blander oss kokekaffe i et termokopp som vi deler og klesskifte er redusert til et minimum (for min del hadde jeg kun med 3 par sokker og en bomulls T skjorte som reserve for hele turen).

Men når det gjelder telt i denne høyden for 2 personer fant vi ut at vi ikke skulle kompromisse på det. Og det er deilig å ha en bolig som man vet funker uansett vær og vind. Vi deler på vekta så de vel 4 kiloene er helt greie å håndtere.

Jeg har fått Sindre på trua at vi må ha med oss Høylandets høyeste topp, og det er ikke noen stor omvei for oss å gå opp på denne knausen.

Utsikten foreviges.

Nok en gang Heilhornet.

Inn mot Børgefjellsmassivet. Karakteristiske Kvigtinden til høyre og Golvertinden mot venstre.

Mot hjemlige fjell.

Ned mot Åbjøravatnet.

Bortover dette Nonsfjellet er det kupert.

Vi må lete oss vei ned kløfter og skrenter dekket med snø. Opp og ned - att og fram. Dette blir ikke første gangen på turen. Det er tungt å gå sånn med storsekk på ryggen. Heller en lang motbakke enn slikt terreng!

Heldigvis er det en ende på alt, og vi er glade når vi har passert dette geitterrenget. Vi hadde forresten en mistanke om at det skulle være slik, for kotene på kartet var ikke akkurat slette.

Vi legger i fra oss det første kartet nå (Kongsmoen)- bare 6 kart igjen.

Namsskogankartet må frem.

Nydelige fjellvann passeres. (Mot sør)

Et åpent og godt landskap. Området er også kallt Nesafjellet - eller Bæælke.

(Mot nord)

Fylkesgrensen går her sør for Nilsfinntjønnin, og vi er derfor her i Nordland.

Vi passerer disse småvannene og får Nilsfinntjønnan og terrenget rundt foran oss. Her er det mer kupert rundt vannet og vi må streve og lete for å finne en vei ned til vannet.

Nilsfinntjønnin.

Vi finner til slutt en vei ned og tar oss en god lunch her nede. Solen skinner og vannet er blankt!

Så her rett i nordenden av Nilsfinntjønnan har ansvarlig kartleser ikke gode nok øyne! Vi er kommet på en halvøy og eneste vei over er å gå tilbake og rundt. I den store sammenhengen ikke det helt store, men av prinsipp skal man ikke gå unødig langt!

Så her ved elveoset finner vi en løsning på problemet. Av med støvlene og vade over - det er greit nok. Men å den andre siden er det rett opp en bratt gresskledd skråning.

Passasjen. Sindre vader.

Så er det på med støvlene på den lille flekken som man kan stå på, før man sliter seg opp gresset. Sånn er det  være på tur i Nordland! Foto Sindre

Dette er eneste vadingen vi har på turen.

Sindre med Holmtjønann i bakgrunnen

Det har vært folk før oss ja :)

Vi får nå nok en gang noen infernalske kløfter som må passeres. Vi skal ikke slippe så lett unna nei. Enkelte av dem må man være slangemenneske for å komme seg forbi, og det hadde ikke vært mulig å passere uten å bruke stavene aktivt.

Når det var plass til meg er det i hvert fall plass til deg!

Så forbi noen store blokker..

..før man balanserer langs en bratt snøkant med vann på andre siden.

Endelig dukker skatollet opp. Skatollet er et lite delmål for oss. Endelig kan vi legge grensen mot Sør Norge i fra oss og sette kursen nordover.

En fin ettermiddag. Heller myr enn kløfter.

Ned mot Kjerringtjørna og Kjerringdalen. Dette er en liten dal som fører ned i mot Åbjøra.

Det er godt å hiv av seg de tunge sekkene denne kvelden. Vi har gått noen timer og det smaker med mat.

Nok en gang telter vi midt på fylkesgrensen.

Ved Skatollet - kaller vi denne teltplassen. Foto Sindre

 Denne gangen er det jeg som ligger i gokk.

Neste dag